Søylen i tempelet – steinen som bærer

Eksempel fra kapittel 2

«Søylen i tempelet – steinen som bærer», tar for seg søylen som det sentrale arkitekturelementet i det greske tempelet; det grunnleggende prinsippet om at noe bærer og noe blir båret og den greske arkitekturen som en manifestasjon av likevekt og proporsjonalitet.

–

Om man ankommer Hellas sjøveien vil man se et kyst- og øyrike stige opp av havet – et variert fjellrikt landskap. Ute i denne mangfoldige naturen, på en høyde med vidstrakt utsyn, ligger tempelet – godt synlig på lang avstand.

Det greske tempelet er en avlang bygning. Den har ingen tette vegger ut mot omgivelsene, men søyler i rekker langs alle fire sider. Over begge langsidene stiger et slakt tak opp til mønet. Denne store steinbygningen har funnet sin naturlige plass, hvor den nærmest vokser ut av fjellgrunnen. Rett i nærheten er det anlagt et amfiteater i en skålform i terrenget. Landskapet er overordnet, de greske byene ser ut som om de er selvgrodde. Om byene skulle ha behov for å vokse utover en naturtilpasset størrelse, ble det gjerne anlagt søsterbyer i koloniene.