Buen og hvelvet – erobring av rommet

Kapitlene i boken er bygget opp med bildeserier og tegninger som gir detaljerte eksempler og inspirasjon til gjennomføringen av arkitekturverkstedene.

Eksempel fra kapittel 3

«Buen og hvelvet – erobringen av rommet», tar for seg den romerske bue- og hvelvkonstruksjonen; overbygging med steinmaterialer av store rom.

–

Midt i sentrum av byen Roma ut mot plassen Piazza Rotunda ligger Pantheon som er en tempelbygning fra det 2. århundre etter vår tidsregning. Plassen skråner ned mot inngangen til tempelet som er den best bevarte av romernes monumentale bygninger. Den snart to tusen år gamle bygningen lå opprinnelig opphøyet i det gamle Romas byrom, men i dag ligger den svært lavt i bylandskapet. Dette skyldes at den omkringliggende bygrunnen opp gjennom århundrene har steget flere meter, da de fleste av Romas nåværende sentrumsbygninger er reist oppå ruiner av tidligere bebyggelse.

Pantheon var opprinnelig et tempel viet til romernes mange guder. Inngangspartiet, en forhall, er utformet som et avkortet gresk tempel med seksten 13-meter høye granittsøyler. Bak denne forhallen ser man den runde, høye teglsteinskledde hovedbygningen. Den er helt lukket og har et svakt buet tak som en skål med bunnen opp. Innenfor forhallen er det ett rundt rom, rotunde, som har en diameter på 43,3 meter. Den buede veggen i rotunden er over 20 meter høy, og taket over er en halvkuleformet kuppel som helt øverst har en sirkelrund åpning på 50 kvadratmeter. Åpent mot himmelen, og ni meter i diameter, er dette kuppeløyet rommets eneste kilde til dagslys. Den sylinderformede veggen er åtte meter tykk, og er oppdelt i åtte kraftige veggpartier som er skilt fra hverandre med dype nisjer.

Høyden i rommet er, i likhet med lengden av diameteren i rommet, 43,3 meter. Vi kan derfor tenke oss at rommet har plass til en kule som i øvre halvdel følger kuppelformen og nederst berører gulvets midtpunkt.

…