Den gotiske katedralen – steinen som svever
Eksempel fra kapittel 4
«Den gotiske katedralen – steinen som svever» tar for seg den gotiske katedralens differensierte steinkonstruksjonssystem; avanserte buekonstruksjoner med mulighet for store lysåpninger og varierte romutforminger.
–
Sør-vest for Paris ligger et vidstrakt flatt jordbruksland. Om man reiser gjennom dette landskapet mot den lille byen Chartres, kan man allerede på lang avstand i synsranden se de to spirene på en katedral nærmest stige opp av åkeren. Etter hvert som man kommer tettere på, før man ser selve byen, blir nesten hele katedralen synlig.
Dette er Notre-Dame de Chartres – en av middelalderens viktigste katedraler. Den ligger på et høydedrag i byen og ble ferdig bygget på tolvhundretallet. Skal man besøke katedralen går man i rolige gater mellom lav bebyggelse opp til plassen foran kirken. I vestveggen mellom to høye tårn kan man se et stort tredelt inngangsparti.
Lyset gjennom veggen
Innenfor de tre dørene åpner katedralens hovedskip seg, det lange midtrommet, med høye og slanke søyler. I alle veggene er det store flater av glass som strekker seg helt opp mot taket, og gjennom dem strømmer det lys ned i hele kirken. Øverst i katedralens tak forgrener søylene seg og møtes i et flettverk av spisse buer. Mellom disse spissbuene strekker det seg ut bladformede hvelv.
Når man står inne i kirkerommet er det vanskelig å begripe hvordan det hele henger sammen. De høye, tynne søylene i hovedskipets vegger kan da umulig bære taket alene? Først når man går ut og rundt katedralen ser man at det står høye og kraftige steintårn utenfor veggene i det høye kirkerommet. Fra disse tårnene er det bygget buer av stein – strebebuer – i flere høyder over til katedralveggene. Innunder de nederste av disse tverrkonstruksjonene er det bygget inn rom som utgjør mindre sidekapell i den ytre sonen i kirkerommet. I full høyde over disse kapellene i hovedskipets veggflater er det nesten bare glassfelter.
…