Kuppelen i Firenze – en fantastisk krystall

kapittelsider_05_kuppelen.jpg

Eksempel fra kapittel 5

«Kuppelen i Firenze – en fantastisk krystall» tar for seg en kuppelbygning i renessansen; innovasjon i nye byggeoppgaver og prosjekttegning som arkitektens arbeidsredskap.

I Toscana renner elven Arno gjennom et sletteland omgitt av fjell. Kommer man ned fra disse fjellene, vil man fra høyden se byen Firenze der katedralen Santa Maria del Fiore rager høyt over renessansebyens øvrige bebyggelse. Denne kirken er et av Italias viktigste byggverk og ligger midt i Firenzes historiske sentrum, tett omkranset av mektige bygninger. Likevel er det katedralen med sin berømte kuppel, tegnet av arkitekten q, som fanger oppmerksomheten.

En gang, da byen hadde en langt mindre hovedkirke, lå det et torg mellom kirken og de omkringliggende bygningene. Nå er det bare et relativt smalt byrom rundt den store katedralen. Bygningene inntil kirkeplassen minner om små busker rundt et stort tre.

En verdensby verdig
Om man tenker seg at man er i Firenze på begynnelsen av 1400-tallet, hadde man kanskje sett den unge gutten Filippo haste over plassen foran kirken på vei til gullsmedverkstedet hvor han gikk i lære. Han skal etter hvert komme til å arbeide med skulptur og deretter med bygningskunst. Firenze var i rivende utvikling, og Filippo skulle bli en av de arkitektene som sterkest bidro til å omforme byen.

Christine Munch