Jernets tidsalder – Eiffels tårn

Kapitlene i boken er bygget opp med bildeserier og tegninger, som gir detaljerte eksempler og inspirasjon til gjennomføringen av arkitekturverkstedene.

Eksempel fra kapittel 6

«Jernets tidsalder – Eiffels tårn» tar for seg jernrammen som revolusjonerende konstruksjon i Eiffeltårnet; lette rammekonstruksjoner med samvirke av trykk- og strekkhåndtering som gir mulighet for store åpne rom.

–

Eiffeltårnet strekker seg himmelhøyt over hustakene i Paris. Dette landemerket i bylandskapet står på elven Seinens venstre bredd, og kan best tas i øyesyn fra Trocaderoparken på den andre siden av elven. I forlengelsen av parken går broen Pont d’Léna over Seinen og rett mot tårnet. Går man frem mot Tour Eiffel virker det som om den øvre delen av tårnet viker unna og blir mindre, mens de fire tårnføttene blir større og mektigere.

Når man kommer inn mellom to av de fire tårnfundamentene står man på en kjempeplass, 130 meter fra ytterhjørne til ytterhjørne. Selve tårnet er nå helt ute av syne, men løfter man blikket ser man opp i et spindelvev av sammenkoblede jernbjelker. Fra hjørnefundamentene strekker de fire tårnbena seg skrått oppover og innover. Tårnbena er store, slanke jernrammeverk som treffer hvert sitt hjørne i tårnets hovedetasje, 55 meter over bakken. Derfra stiger hjørnekonstruksjonene videre oppover, men nå mindre skrått slik at de, først høyt oppe i tårnets øverste del, smelter sammen til en lang og ganske tynn mast.

Et tårn for verden
Dette litt mer enn 300 meter høye jernvidunderet er satt sammen av 15 000 deler. Overalt i konstruksjonen er jernbjelker koblet til hverandre med til sammen godt over en million nagler. Tårnet ble bygget til verdensutstillingen i 1889. Franskmennene ville vise verden at de kunne virkeliggjøre en gammel drøm om å reise verdens høyeste bygg, mer enn tre hundre meter høyt. Til denne prestisjefylte oppgaven ble Gustave Eiffel valgt; en erfaren ingeniør som hadde bygget dristige jernkonstruksjoner over hele verden.

…