Moderne arkitektur – armert betong

Kapitlene i boken er bygget opp med bildeserier og tegninger som gir detaljerte eksempler og inspirasjon til gjennomføringen av arkitekturverkstedene.

Kapitlene i boken er bygget opp med bildeserier og tegninger som gir detaljerte eksempler og inspirasjon til gjennomføringen av arkitekturverkstedene.

Eksempel fra kapittel 7

«Moderne arkitektur – armert betong» tar for seg funksjonalismens rasjonelle arkitektur; armert betong som gir mulighet for å skille konstruksjonen fra veggen og fri utforming av plan og fasade.

Helt sør i Frankrike, ved Middelhavet, ligger storbyen Marseilles. Litt utenfor sentrum, i bydelen Sainte-Anne, finner vi boligblokken Unité d’Habitation som i dag er omgitt av brede boulevarder, store bygninger og parker med høye trær. Marseillesblokken, som den ofte kalles, er 135 meter lang og over 60 meter høy, men bare 24 meter bred. Den er oppført på slutten av 1940-tallet og tegnet av den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusier som av mange anses som den mest innflytelsesrike arkitekten i det 20. århundre.

Boligblokken

Unité d’Habitation var lenge en stor frittstående blokk i et åpent og naturpreget landskap – som et dampskip på havet. Blokken er «løftet opp» på kraftige betongsøyler som står parvis i hele bygningens lengde slik at linjene i landskapet omkring fortsetter inn under bygningen mellom søylene.

Nede på bakken står søylene på små flater, men de vider seg kraftig ut oppover og bærer bygningskroppen på store flater. Selve boligblokken begynner først ti meter over bakken, og betongdekket under den første etasjen strekker seg flere meter ut i rommet på utsiden av søylerekkene. Betongen er ubehandlet, det vil si at den verken er pusset eller malt slik at den har beholdt mønsteret etter de støpeformene som ble brukt. Her var støpeformene – forskallingen – snekret av grove planker. På betongkonstruksjonenes overflate kan man se avtrykk etter forskalingsbordene.

Christine Munch