Arkitektur og natur – bærekraftig byggekunst
Eksempel fra kapittel 8
«Arkitektur og natur – bærekraftig byggekunst» tar for seg anonym folkearkitektur som inspirasjon for en bærekraftig og naturtilpasset byggeskikk.
–
Frem til industrialismen var materialene i hus for det meste av stein, tre og brent leire. Alt var så å si hentet direkte ut av naturen. Husenes konstruksjon og utforming var en integrert del av en lokal og regional byggeskikk med tradisjoner langt tilbake i tid. Med industriell produksjon av det nye materialet armert betong, som revolusjonerte arkitekturen, ble grunnen lagt for en internasjonal stil. Arkitekturen skulle nå først og fremst være funksjonell og ble bygget over samme lest uansett hvor på jorden det ble bygget. Den fikk sin form uavhengig av naturen som omga den.
I dag står vi foran en ny revolusjon som vil kunne gi en gjenerobret funksjonell og etisk forbindelse mellom arkitektur og natur, nå kreves det at arkitekturen blir miljøvennlig, klimanøytral og bærekraftig. Det som skal bygges må samvirke med omgivelsene. En yttervegg betraktes ikke bare som en vegg som beskytter mot vær og vind. Veggen er en del av naturen, i den forstand at den må «innforlive» seg med naturens prosesser. Veggen skal kunne «puste», den skal kunne leve dynamisk med temperatur- og fuktighetssvingninger og den skal inngå i et stort kretsløp hvor materialene kan gjenbrukes, resirkuleres eller tilbakeføres til naturen.
Det er påvist at byggevirksomhet står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Bygninger og byggematerialer må etter hvert utformes slik at arkitekturen selv kan produsere energi, og man tenker seg at i fremtidens byer vil vegger og tak kunne bli viktige matproduserende arealer.
…